Omega Ratio Definisjon
Omega-forholdet er et vektet risiko-avkastningsforhold for et gitt nivå på forventet avkastning som hjelper oss med å identifisere sjansene for å vinne i forhold til å tape (høyere jo bedre). Den vurderer også den tredje og fjerde momentumeffekten, dvs. skjevhet og kurtose, som gir dette en enorm nytte i forhold til andre.
For å beregne omega-forholdet krever vi den kumulative meravkastningen til eiendelen. I utgangspunktet må vi beregne alt det høye og lave på en kumulativ måte.
Formel av Omega Ratio
I enkel form kan omega-forholdsformelen forstås som følger
Eksempel på Omega Ratio
Standardavvik = 6%, gjennomsnittlig avkastning = 5%
Retur Opptjent i fortiden
Omega-forholdsformel = ∑ Vinner - Benchmarking / ∑ Benchmarking - Taper
= ∑ 20 / ∑ 10
Omega-forhold = 2
Typer Omega-forhold
Det er forskjellige tiltak som brukes av organisasjonen for å kontrollere risikoen i forhold til risikoen. I henhold til begrepet strukturteori om fast inntekt, er folk villige til å ta risikoen hvis de blir kompensert i form av høyere avkastning. Høyere avkastning bør være støttet av høyere risiko, men det bør være avveining slik at høyere avkastning faktisk kan sees etter justering på risikojustert basis.
Ethvert forhold som brukes til å kontrollere ytelsen, skal brukes sammen med et annet forhold som ikke er isolert.
Følgende er forskjellige mål på omega-forholdet
- Treynor Ratio - Overskuddsinntekt opptjent / Beta
- Sharpe Ratio - Overskuddsopptjent / Standardavvik
- Sortino Ratio - Overskytende retur / Nedadgående standardavvik
- Jensen Alpha - Avkastning på en portefølje - Avkastning i henhold til Capital Asset Pricing Model (CAPM) dvs. overskuddsavkastning i prosent
fordeler
- Den dekker all distribusjon enten normal eller venstre eller høyre-skjev.
- Den dekker alle risiko-avkastningsattributtene. Gjennomsnitt, standardavvik, kurtose, skjevhet. Dette er den største fordelen ved å bruke dette forholdet, som ikke blir taklet av noe lignende forhold som gjør det overlegen i forhold til andre
- Omega ratio er nyttig når det gjelder et hedgefond der de investerer i noen eksotiske finansielle produkter der eiendelen ikke har en normal fordeling.
- Brukes mest av et hedgefond som bruker lange / korte strategier for å tjene arbitrage.
- I virkeligheten kan ingen aktivaklasse passe inn i normalfordelingen, det gir bedre resultat i dette bildet
- Omega-beregningsnytten kan sees som den bruker kithe faktisk returfordeling i stedet for normalfordeling. Så omega-forholdet reagerer nøyaktig på den tidligere analysen av fordelingen mellom risiko og avkastning av investeringen som vurderes.
- Verdipapirfondet investerer i en diversifisert portefølje. Det brukes ofte her for å kontrollere ytelsen og indikatoren for sannsynligheten for estimater.
- Det belønner de porteføljene som gir meravkastning i forhold til tap.
- Enkel å gi rangering til portefølje eller aktivaklasse gjennom omega-forhold
Begrensninger
- Kraftig avhengighet av forholdet kan være en bommert på grunn av bruk av tidligere data og ikke-stasjonaritet i bruk av tilbakeblikksdata.
- Det gjør resultatet komplisert for en liten investor, bare nyttig for sofistikerte investorer
- Avhengighet av et annet forhold. Den kan ikke bare stole på seg selv.
- Det er sterkt påvirket av avvikerne som gjør at resultatet blir sterkt påvirket.
- Value at Risk (VAR), Scenarioanalyse, stressbasert testing er også nødvendig hvis aktiva under forvaltning (AUM) er høy.
- Hedgefond krever gebyrer i form av balanseført rente og forvaltningshonorar for forvaltning av fondet. Omega hjelper med å finne ut rangeringen med tanke på effekten av risiko med avkastningskomponenten, men etter å ha vurdert de høye avgiftene i fondet, kan resultatet vise et litt annet bilde enn tidligere, vurderer effekten av den komponenten
Konklusjon
Omega-forholdet er nyttig når du velger porteføljen i henhold til den ønskede profilen til investoren. Noen investorer (risikovillige mennesker) vil at de i det minste skal tjene den minste avkastningen som er en sparingrente som banken gir, eller enda mer risikovillige mennesker vil at minst deres kapital ikke skal være i fare. Man kan sjekke risikotoleransenivået og risikoappetittens evne til å velge lavt eller høyt omega-forhold for å justere de krever en risiko-avkastningsprofil med den aktuelle klassen.